tirsdag 20. september 2011

Tilbake til start

Bart i fart sin europaturne startet med avreise fra Oslo søndag 11. september. Første mål var Tyskland, veien var Kielferga. Californiaen rullet elegant om bord og da skipet la fra kai satt allerede jeg og Hans godt plantet med panoramautsikt forut. Kaffe ble konsumert og roen senket seg. FERIE!

Kilferga er litt som å være i et miniatyr Vegas og bildet taler egentlig for seg:

Neste morgen ble det frokostbuffet og smugling av matpakke ut av restaurantene, for litt bomser må jo vi også være. Presis kl. 10 la vi til kai og etter å ha matet tomtomen vår med info var estimert reisetid til Frankejura drøye 7 timer. Jeg øynet muligheten for klatring allerede samme dag og gjorde det til min oppgave å rose/inspirere Hans hver gang han tok inn tid på tomtomen. Så i strålende sol rullet vi bokstavelig talt inn på Weissenstein litt over fem! Etter å ha varmet opp gjorde vi oss klare for Kurt Albert klassikeren Dampfhammer, redpointet i 79. Etter litt knall og fall og utpsyking (litt lengere mellom boltene enn på Hell) fikk jeg til slutt karet meg opp ruta. Hans ble tatt av tausyken, men alt i alt en god start og fortjent øl og middag på nærmeste Gasthof.


Weissenstein og Dampfhammer (UIAA 8)
Første øl i Frankenjura!
Etter middag bar det av gårde mot campingen. Det viste seg etter hvert at Hans har bod i samme byen før, dog ikke på campen som han ikke fant, men på en parkeringsplass et lite Palestinsk steinkast (som Sulheim ville sagt) unna. Campen (http://www.gasthof-eichler.de) lå 50 meter av fra hovedveien, så han synes det var litt rart han ikke fant den sist. Sjæl! 

Dag 2 var første post på programmet å handle øl:


Til og med ølkasse fikk vi kjøpt
 Deretter dro vi til et flott og lite crag kalt Andeltodrom. Her varmet vi opp i god stil med Direkteinstieg (UIAA 8) og fikk etterhvert tuna inn flytene på veldig fine Jumanji (UIAA 9-). Vi var nå kommet til ordentlig pocketland og det var bare å glemme å finne selv den miste f...ekrimpen - her var det åpne to- og trefingre som gjaldt!

Aneltordom og ruta Jumanji 

Dag 3 ved Soranger Wand og lunsj i det fri:
Formiddagskaffe
Soranger Wand - Massaker (UIAA 9) til venstre, Pickelsau (UIAA 9- ) med tau til høyre 
Dag 4 var hvile og tur i skogen for å se på Action Directe, dag 5 var vi tilbake på Andeltodrom for å gå prosjekter (Hans viste at de eldste er eldst ved å gå Jumanji) og dag 6 ble brukt til å ikke klare å gå prosjektet Massaker. Så da har vi noe å komme tilbake til:)

Hanzo varmer opp
Lik fleece og det helt tilfeldig! For et team 


Cresciano

Etter fire og en halv klatredag og en hviledag i Frankenjura (som forøvrig overgikk alle forventinger) var det på tide å pakke Californiaen og vende barten sørover! Vi snakker nå søndag morgen og vi hadde selvfølgelig timet det slik at det vi skal ha av regn kom nettopp denne dagen, for hva er vel poenget med å bruke opp soltimer på hviledager? Uansett, Hans holdt rattet trygt (og kjærlig) og i godt samarbeid med vår tomtom, som Hans mener snakker ålesundsk (hvor er i så fall Helene fra da?), suste vi gjennom resten av Tyskland, videre gjennom Østerrike og tilslutt inn i Sveits.


Oppe i passet ved Magic nærmet gradestokken seg 0 grader med stormskritt og Hans virket i perioder mer gira på mulighetene for snø og ski enn den kommende granitten. Det ble imidlertid med regnet denne dagen og da vi ankom Louis i lille Ludiano etter syv timer bak ratet var begge egentlig svært så tilfredse. Passord til internetten ble raskt anskaffet og http://www.yr.no/sted/Sveits/Ticino oppkoblet sporenstreks for å få en fullstendige værprognose for de neste dagene (det regnet nemlig fortsatt temmelig mye). Den viste sol og atter sol, så resten av kvelden gikk med til å innlosjere seg, spise, opprette BLOG og vente på morgendagen! 

I dag (mandag) våknet vi opp til tørr asfalt, snø på de høyeste toppene rundt oss og crispe høstforhold. Prefekt! Vi var fortsatt litt slitne etter kjøreturen fra dagen før, så vi brukte lang tid med kaffen og morgenkosenJ I totida var vi endelige klare og dro til Cresciano. Der fant vi tørr stein, null folk og fantastiske forhold. 
Forkostbordet
Morgenidyll

Hadde den obligatoriske oppvarmingen på steinen på kanten, før vi hoppa rett inn (ut) av Grotta. Flyttene gikk overaskende fort og begge ble litt nervøse av det stigende sendepresset. Hans sticka hopet fra starten, men falt på matchen og jeg hang nesten igjen på feil tak. Så fikk jeg flapper (hvordan er det mulig tenker du – tenk videre) og vi mista begge litt futt. Lot derfor buldern hvile til en annen dag og stakk på Il Dipione – en tøff bulder i bratta med en skikkelig utstopping (kjent fra No cash sin bulderfilm ”Sveits 2007”). Her fant vi ut av det bratte kjapt, men toppen var ikke triviell. Men etter å ha lett fram Moman sin beta fra hukommelsen satt toppen også og sending virket innenfor rekkevidde. Ble dessverre ingen suksess her heller (skylder på mangel av mat, tap av krefter bla bla bla …), men alt i alt en meget oppløftende første dag tatt i betrakting av antall nye flytt gått (vi kunne nok kalt bloggen ”team optimist” med god margin). Nå er det faktisk ikke lenger mandag, men tirsdag morgen, og jeg orker ikke skrive mer på gårsdagen blogpost (har ikke kommet helt inn i blogrutinene enda, selv om Hans allerede kaller meg bloghore!). Har dessuten fått servert kaffe på sengekanten, så må skifte fokus. Her er gårsdagens buldrebilder:
Oppvarming

La Grotte des Supirs 
Il Dipione

Hans på XP 

I dag skal jeg vise hans Chironico. Og det er sol i dag også gitt. Oss får buldra.