Banderas og jeg hadde lenge snakket om å dra til Sverige for litt kileklatring og når vi fikk med VinoPaulsen på laget, var det en enkel avgjørelse å ta turen over svenskegrensen for en tredagerstur til den gamle, men akk så flotte, sjøboden til Mor Fagerhaug. Med beliggenhet i vannkanten, fem minutters biltur fra handlesenteret på Torp, befant vi oss praktisk talt midt i smørøyet av hva Sverige har å by på av skjærgård, kaltring og harryhandling. Banderas og Paulsen dannet fortropp fra Oslo, så jeg kom til ferdig dekket bord og kald pils utpå kvelden første dag. Etter det obligatoriske kveldsbadet med påfølgende middag, ble ulike strategier for morgendagen diskutert og vi endte på myk start med buldring. I ekte buldreånd holdt vi neste morgen senga til sola hadde gitt hytta et godt oppkok og ruslet ferdig oppvarma de få meterene ned på brygga for dagens første bad. Deretter ble det en lang og bedre frokost, med kaffeservering både før, under og etter frokosten, som seg hør og bør. I to-tiden var vi klare for avreise, med retning Häller.
 |
| Morgenbad |
 |
| Viktig med ordentlig næring før en lang dag med buldring:) |
 |
| VinoPaulsen viser skilsa på flott oppvarmingsegg under Hällerklippen. |
 |
| Alf |
 |
| Nydelige Groovesprickan |
 |
| Ukjent arete |
 |
| Z-sprickan |
 |
| Railproblem |
 |
| Springboy |
 |
| Kveldsbad |
 |
| Frokost dag to. |
Etter en strålende dag med buldring under Häller var det på tide å sjekke ut et nytt sted og valget falt på klassiske Galgeberget. Tiden var kommet for å tre ut av komfortsonen og nøttepirkere, svasko og spuriker ble funnet frem. Ble ikke akkurat alpin start denne dagen heller, så når vi ankom cragget var det allerede en del folk der og ruta DNA, som jeg hadde fått anbefalt av Blakern, var selfølgelig opptatt. Vi rundet derfor hjørnet av hovedveggen og fant både mindre folk og lettere ruter. For å få opp selvtiliten startet vi med en flott 4+. Alle sendte i god stil, selv om Paulsen kanskje overdrev HMS-fokuset noe, ved å sette seg i første sikring for å teste om den holdt. Den holdt. |
| Bombesikring! |
 |
| Andreas ved ankeret på første ruta vi gikk på Galgeberget. |
Kileklatring føltes plutselig veldig lett ut (kan ha noe med at det var 4+), så proppfull av selvtilitt satte jeg kursen mot Bagatelle på hovedveggen. Tror de andre hadde sett for seg en litt mer gradevis tilnærming til vannskeligheten på rutene vi skulle gå, men 6+ på bolt er jo lætt, så jeg mente at det ikke burde by på problemer. Litt problemer ble det, men etter en svett og lang halvtime i veggen, tidvis med svært høy symaskinfaktor, klippa jeg ankeret i forholdsvis god stil, selv om Andreas som sikrer nok burde hatt hjelm, tatt i betraktning antall løse gjennstander som kom flyvende nedover ruta underveis. Tror fasit ble tre kiler i bakken og tre som poppa underveis, men med tre kammer plassert i det lille topptaket, var ihvertfall slutten sikker:) Etterpå tok Banderas en runde opp på topptau, mens Paulsen skulle avslutte formiddagsøkten (som nå var blitt ettermiddagsøkt) med å gå en rute et par hakk til høyre. Han hadde fin flyt i starten og viste at han har satt en kile eller to før, men i toppen forsvant plutselig årelang erfaring fra Romsdalen som dugg for solen og Paulsen måtte nok en gang sette seg i selen for å roe nervene. Siste sikringen var imidlertid bombe og plutselig var ikke toppen noe problem og Paulsen toppa ut i god Paulsen stil:) Nå var det godt over middagstid, men vi hadde ikke engang spist lunsj, så helt desperate etter mat, tok vi den korte turen bort til Røe Gård. Der ble dagens bestigninger feiret med både pannekake med glass, smørgås og øl, og Sverige fikk en stor stjerne i boka for utsøkt mattilbud så langt ute på landet! Hadde vært noe å bytte ut Hell Grill med Røe gård..
 |
| Klar for Bagatelle! |
 |
Ble litt svett i toppen, så måtte kaste skjorta. |
 |
| Røe gård! |
 |
| Lunsj for sultne klatrere! |
 |
| Persepannekake! |
Etter en fantastisk lunsj rakk jeg å gå første del av en lang rute opp hele hovedveggn. Klarte riktignok ikke å få med alt ned, så fjellfanten Banderas måtte hente frem et gammelt fjelltriks og med stein som hammer fikk han den umedgjørlige kilen ut til slutt. Kreftene var brukt opp og det var på tide med persesjampis! Etterpå tok vi turen ut til Lysekil for litt sightseeing og kveldsbad, og Paulsen og Banderas viste at synkronsvømmerne bør frykte denne så langt ubeskrevene duoen i Rio om et par år. Vel hjemme i sjøboden ble det kveldsmat og rosé, før vi kolapset alle mann.
 |
| Stor nøttepirker på slep. |
 |
| Persesjampis på cragget - en sikker vinner! |
 |
| Gutta tørrtrener før synkronsvømming i Rio. |
 |
| Nattmat |
Siste dagen var egentlig planen å utforske ett nytt felt før hjemreise, men leggene mine var utslitt etter gårsdagens strabaser, så etter den obligatoriske turen innom Systembolaget, satte vi kursen direkte mot Oslo. Hadde imildertid litt krutt igjen i fingra, så stoppet på Missingmyr på veien hjem. Der hadde vi flaks, for på parkeringen møtte vi ingen ringere en kjentmann Louis. Hadde ikke vært på Missingmyr siden jeg flytta til Barteland, så veldig gøy å komme tilbake og repetere gamle kamper og prøve på nye ruter, med kyndig betaveiledning fra Louis. En fin avslutning på en fantastisk tredagers tur - neste år tar vi en uke boys!
 |
| Huleboer med slegge |
 |
| Louis repetere en rute jeg ikke husker navnet på lætt! |
