bart i fart: 10/12/11

Lenge siden sist og denne gangen er det faktisk Frankrike sin skyld. Internetten er som sagt svært ustabil i dette landet og dekningen ble ikke bedre av at vi på lørdag flytter fra Perthes til Fleury en Biere. Men nå er jeg i Paris med Helene og har endelig dekningen igjen. Går på nervene løs når bloggen blir hengende etter. Tror jeg må få meg en bloggassistent…

Siden sist har vi buldret og skiftet ut klientellet. Mens Maria fortsatt var med oss fikk vi en siste økt sammen på Cuvier. Var egentlig litt skeptiske, da det ble tredje dagen på, men etter en relativ rolig start, forlot jeg gammern og lillemor på Bas Cuvier og ruslet inn til Cuvier Est. Der fant jeg den kjempefine og lite kjente (?) Atmostphère. Turte ikke å prøve ordentlig med bare en pad, så etter å ha gått noen fine oppvarmingsbuldre gikk jeg til Duroxmaniesektoren. Her hoppa jeg rett på Festin de Pierre og overrasket meg selv med å higpointe på årets første forsøk. Ble faktisk så begeistret at jeg skvatt av rett etterpå. Men i neste gikk den og et gammelt prosjekt kunne strykes fra lista. Tick!

Så traska jeg ti meter rundt hjørnet og fant en gjeng spanjoler på Duroxmanie. Fikk raskt med meg en av gutta på direktevarianten og etter litt skliing på polerte fottak, karra vi oss til topps begge to. Utsiktene for en dårlig dag var glemt og nå hadde de andre også dukket opp. Fikk lurt de med meg inn på Est igjen og der ble også Hans gira på Atmostphère. Etter litt betaknoting skjønte vi greia og begge to toppa ut i strålende høstvær (varmen var borte og vi hadde turen første skikkelig dag med forhold)! Etter å ha gått ståstarten ble vi gira på sitten, men førsteflyttet fikk vi ikke til. Resten gikk imidlertid LETT, så neste gang skal hele buldern gåes! Avslutta der dagen starta og fikk despa meg opp La Rhumme Folle i skumring og lett regnvær.

En flott dag ble avrundet med famillesammenkomst i Barbizon og en utsøkt middag på en av byens restauranter. Fetter Peder studer i år på INSEAD og onkel Espen, Julie og Marie hadde tatt turen ned for å besøke ham, Laura og Sebastian. Det ble fortært både tre- og femrettere i god stil, selv om noen spiste så mye at det nesten ble litt for mye av det gode. Men bare nesten J

Lørdag morgen var det avreisedag for Lillemor, og Hans og jeg hadde fått det ærefulle oppdraget å kjøre henne til Orly. Avreise var avtalt til halv åtte (!) og alle forhåndsregler ble tatt. Men selv med litervis av kaffe, nok søvn og en bedre middag dagen i forveien, hadde kroppen store problemer med å fatte at den måtte stå opp så tidlig. Klarte å få Lillemor av gårde i tide, men etterpå var vi så slitne at vi ikke helt viste hva vi skulle gjøre. Ny gite fikk vi ikke før utpå ettan og det føltes ut som kroppen hadde vært gjennom noe alvorlig galt, så tok en timeout i Milly la Foret. Der ble svart kaffe konsumert og ferdigsmurt baggiser kjøpt. Sakte, men sikkert våknet vi til liv igjen.

Resten av historien får dokumenteres med bilder, for nå er jeg tross alt i Paris!