Dagene går unna og med det kanonværet vi har hatt den siste uka, er det rett og slett ikke tid igjen til blogging, etter at alle de daglige gjøremålene er unnagjort. Se bare her: Først ”står man opp” i ti draget (aller helst blir man vekket med kaffe på senga). Så ser man minst én, helst flere, episoder Gossip eller annen lettbent morgenunderholdning på macen (fortsatt sengeliggende, så ”stå opp” betyr egentlig bare våken tilstand). Vel oppe av senga må man ut på kontoret for å laste ned dagens avis (bilen står på gata og det er bare der nettet funker). Må selvfølgelig også sjekke værmeldingen og face og litt til når man først er på kontoret. Jobb er jobb!
På dette tidspunkt er minst to store kopper svart kaffe unnagjort og magen begynner å rumle etter frokost. Forhåpentligvis har noen tatt ansvar (ikke meg) og ferske baggiser og croisanter/pain au chocolate er kjøpt inn. Frokost spises, matpakke smøres og planer for dagens klatring legges. Men nå er klokka raskt blitt tolv og det er på tide å slappa av litt igjen. Som regel blir det en ny runde med macen, men noen går faktisk så langt som å lese bok (helt på kanten til hva som er innfor avslappingens rammer). Så begynner en eller annen å hinte om at nå må vi ut (fortrinnsvis en gira sørlending). Heldigvis har jeg hatt bil alene den siste uken, så standarden har vært: ”Jeg kommer litt senere, jeg”!
Dermed drar en fullstappet Berligo av gårde, mens jeg sitter alene igjen. Viktig med litt alenetid når man er på tur. I totida har jeg pleid å ta opp jakten på Berlingoen og vanligvis finner jeg gjengen liggende på paden med brenneren og Bialettien sentralt plassert i midten. Og så buldrer vi til vi ikke orker mer og drar skrubbsultene hjem for å lage middag, drikke vin og forhåpentligvis krysse litt i boka! Og så er det plutselig nattatid (kanskje en siste episode med Gossip på sengekanten først) før man svømmer inn i drømmeland!
Utenom det helt vanlige, har vi nok en gang skifte ut klientellet. Først kom Lars og Chris på fredag, så dro Endre og Siri på lørdag, før Stefan var sistemann ut søndags morgen. Og så gjorde Hans comeback på søndagskvelden og huste var nesten fult igjen. Og så måtte jeg overlate storrommet og dobbeltsenga til Hans og flytte inn i den andre dobbeltsenga med Breiviken. Chris lo godt når han målte senga og konkluderte med at den bare er 1,20. Godt Breiviken er slank.
I går dro vi hele gjengen samlet ut (så samlet som tre biler kan bli når flere av sjåførene ”vet” hvor parkeringen er). Hans og jeg visste best og fant helt tilfeldig (?) en opplagt Surrheim med frøkner på parkeringen til Houx. Steffen (sjåfør) og de andre fant en annen parkering og etter en god langtur sluttet de seg til oss ved Gargantoit. Her ble det sendt i god stil og Einar viste imponerende og stødige takter så fort han fikk kalkposen på ryggen! Etterpå dro vi til Drei Zinnen og buldra på diverse greier, før dagens andre hovedmål ble peilet inn: Hotline på Rocher Reine. Steffen brukt noen forsøk på betatuning før han ga oss andre glimrende underholdning med bestigning av en av skogens absolutt flotteste buldre!
Bilder får oppsummer resten og de er denne gang fra både Breiviken, Siri og mitt kamera:
 |
| Klasisker på Isatis |
 |
| To fornøyde karer |
 |
| Fortsatt Vik, ny vinkel! |
 |
| Slik tar ungdommen av seg skjorta nå til dags |
 |
| Oss jentene:) |
 |
| Shakes jobber inn Zyno |
 |
| Chris viser oss et eller annet |
 |
| Fortsatt liv i peisen |
 |
| Vik poserer i ulvetaket |
 |
| Jøls gjør seg klar for å drepe fluer |
 |
| Steffen på Rocher Fin og ukjent bulder.. |
 |
| Glad sørlending |
 |
| SterkeSiri |
 |
| det nye Lokelandslaget |
 |
| Gikk litt fort i middagssvingene og nøkkelen til huset ble med ned i spøla |
 |
| Stefan skaffer kake med bestigning Graviton |
 |
| Nisse på tur |
 |
| Andreas er kaffeansvarlig |
