På onsdag ble det tur til Paris med Helene, Steffen, Siri og femte hjul på vogna, Endre Vinkelner Vik. Etter en god lønsj med hele forsamlingen, skilte Helene og jeg lag fra Valdresgjengen og bega oss ut på leting etter en vintagebutikk Helene hadde fått nyss om. Dette brakte oss forbi Notre Dame, Pompidousenteret og Châtalet, med innlagt ispause etter eller annet sted på veien. Etter mye kartlesing og orientering (etter beste evne) fant vi gata vi var på utkikk etter og begynte jakten etter selve butikken. Jeg hadde ingen planer om shopping, men da vi i samme gate fant en kul butikk med masse fint, hvor det attpåtil var salg, fikk prøverommet kjørt seg! Jeg endte opp med nytt antrekk bestående av bukse, skjorte, t-skjorte og to luer, og nesten urørt lommebok. Kupp! Da vi trodde gata var ferdig og butikken forsvunnet, dukket den plutselig opp og et stort smil bredte seg over Helenes ansikt:)
Butikken var enorm og hadde både nytt og gammelt på stativet, og jeg kjente plutselig at jeg var litt sliten. Så etter å ha runna butikken før Helen såvidt hadde kommet over dørstokken, overlot jeg skattejakten til henne og satte meg på kaffe vegg i vegg. Jeg fikk mat, Helen fant skjørt og votter og alle var fornøyde! Avsluttet dagen med en bedre middag og tilslutt blogging på hotellrommet. En gang blogger, alltid blogger J
 |
| Lønsj i Paris, på klassisk fransk vis, på et sted vi (via VG) fikk anbefalt av Helstrøm |
 |
| Bro, Seinen og Helene, med Eifeltårnet i bakgrunnen |
 |
| Ispause mellom slagene |
 |
| Jeg måtte ha en hvil fra sightseing og shopping og tok inn på nærmeste kaffe |
Tordag morgen, fortsatt i Paris, startet med frokost på erkefransk vis. For 20 euro hver fikk vi kaffe, juice, kurv med baggis, croissanter og andre fristelser, og ekte fransk smør og tre små glass confiture! Nærmer å bli en ekte pariser tror jeg faktisk ikke to nordemenn på tur klare å komme. Mette og fornøyde forlot vi derfor Paris og kom oss tilbake til Fontainebleau og en ventende Endre med bil. Han hadde andre dagen på med skolearbeid og var ikke vanskelig å be når den var snakk om mulighet for litt fri. Vel hjemme i Fleury en Biere joina Helene skoleklubben, mens jeg dro ut i skogen for å finne resten av gjengen. De fant jeg lett henslengt på plassen rundt Marie Rose sammen med flere kjentfolk fra det kalde nord. Sola stod høyt, det varmet godt og stemmingen var bedagelig. Hvorfor bulder når man kan ligge på paden og sole seg? Resten av dagen ble tilbrakt på Cuvier Est og Rempart, og som vanlig ble det registrert flere nye prosjekter enn bestigninger.
 |
| Enda mer klassik fransk, denne gangen frokost, på nok et sted Helstrøm anbefalte |
 |
| Ho Helene kosa seg |
 |
| Torsdagens gjester |
På fredag var det tidlig pån, for Hans hadde siste klatredag, før en uke med sjefing i Oslo stod på programmet. Vi dro derfor litt tidlig ut og målet var
Le 13ème Travail d'Hercule. Etter flott oppvarming på
La Lune og
oransje 20, Le Pacuet, ved siden av overnevnte bulder, var vi klare. Men etter å ha cruisa gjennom starten ble det bråstopp da cruxsekvensen ble nådd. Et vondt sidetak bød på motstand og ingen av oss kom forbi. Heldigvis hadde vi Breiviken på lager og lagbestigning ble raskt levert. Alle for en, Breivik for alle!
Etter å ha kjørt Hans hjem og spist lønsj med studentene, fikk jeg de samme studenten med ut på ny kveldsøkt på Apremont. Planen var å gå Crazy Horse, som vi hadde testa og tuna flytten på, i solsteiken tidligere på dagen. Men med et voksende hudproblem ble den planen skrinlagt og jeg lette meg isteden frem til Haka, som jeg husket fra en eller annen vimeofilm. Haka var overaskende kul og etter litt jokking med førsteflyttet var jeg kjapt på toppen. Men der rota jeg meg langt ut i en innviklet svømmesekvens og kom dessverre ikke helt i mål. Heldigvis hadde en trivelig engelskmann kommet til og med nyjustert beta ble buldern sendt i god stil! Anbefales.
 |
| Vik har pause fra skole |
 |
| Haka |
Etter å ha vært i font seks ganger, uten å ha vært inne i på selve slottet, var det på tide å ta en tur, og med hvile på dagsordenen, var lørdagens hovedaktivitet spikret. Det viste seg at turen, med guide på øret, var estimert til to timer, så hoppa over noen hørepunkter her og der. Vi fikk likevel sett og hørt både det ene og det andre og konkluderte med at det er et imponerende byggverk. Siri synes planløsningen ikke var helt optimalt, da!
 |
| Vi løser gåte |
Steffen, Stefan og Andreas snek seg unna slottstouren og hadde også sneket seg hjem før vi var ferdig. Vi lot oss ikke stoppe av litt mannefrafall og spiste en utsøkt lunsj i byen, der blant annet Endre fikk smake på foie gras.
På søndag hadde Helene og jeg en rolig start og dro etter frokost på marked i Milly la Foret, mens de andre dro for å buldre. Der fant vi alt fra champagne til østers og hjemmelaget karameller, og masse folk som så ut til å storkose seg J Med dobbel espresso i strålende solskinn fikk formiddagsturen en verdig avslutning, før vi dro hjem for å fortsette avslapningen der. Bøker, aviser og blader ble lest, mango og sjokolade spist og mer kaffe drukket, og i femtida var vi ferdig utvilt og klare for litt buldring! Nok en gang ble bussen rettet mot Apremont. Starta med lett oppvarming på Bizons før vi traska opp til Crazy Horse. Der var det fult av franskmenn, men det var fortsatt plass til en mondo, så hev meg med. Førsteforsøket var bra og jeg skjønte at nå var det dags. Men burde kanskje også skjønt at en mondo er litt for stor for en slik grevlingbulder, for i det jeg nådde sloperjuggen kom høyrefoten og den føyk inn i paden. DAB! Var ingen annen utvei enn å slippe seg av og innse nederlaget, foran ørten franskmenn.
Kom aldri høyere enn dette denne kvelden, men heldigvis var svadronningen Helene med og hun sørget for flere flotte bestigninger! Ordtaket "på sva er vi alle like" må nok skrives om til "på sva er vi alle ulike Helene". En flott dag ble avrundet med valdreskylling og mye god vin, skjenket med stø hånd av vår egen vinkelner Endre Vik (det må vites at han har ikke et alkoholproblem, han bare koser seg).
 |
| Napoleons trone |
 |
| Valdreskylling når nye høyder |
På mandag var det avreisedag for min kjære og en kjempefin og innholdsrik uke med besøk var over. Helene kom seg på toget til Paris i god tid og historien kan fortelle at hun også kom seg helskinnet på flyet, hjem til Oslo og så Ålesund, for tilslutt å ankomme Volda i kveldinga. Au revoir, ma chère (riktig skrevet?)!
Resten av dagen ble det buldring, både på Apremont (fikk endelig gått grevlingen, pluss Pièce de Résistance) og Sabots, og for en gang skyld middag innenfor de tider en middag egentlig bør serveres. Og persekake siden Stefan hadde gått Graviton! Nå er det tirsdag og sannsynligvis første av andre sårt tiltrengte hviledag. Et par av fingra på venstrehånd er rimelig tynnslitte og trenger grotid. Snakkes!
 |
| Stefan |
 |
| Steffen |
Denne bloggposten ville ikke blitt til uten min dataansvarlige Steffen, så en takk må rettes til ham. Han fikk vist at gamle kunster fortsatt er intakt, da det så som mørkest ut med bilder og tekst hulter i bulter (ja, det er hardt å blogge). Steffen dro frem proggeskilsa og html-koder ble skrevet på løpende bånd. Så Hans, sørg for å få den sjefsjobben, for kampen om dataansvaret ble nettopp avgjort!
