Besøk!

Lenge siden sist og denne gangen er det faktisk Frankrike sin skyld. Internetten er som sagt svært ustabil i dette landet og dekningen ble ikke bedre av at vi på lørdag flytter fra Perthes til Fleury en Biere. Men nå er jeg i Paris med Helene og har endelig dekningen igjen. Går på nervene løs når bloggen blir hengende etter. Tror jeg må få meg en bloggassistent…

Siden sist har vi buldret og skiftet ut klientellet. Mens Maria fortsatt var med oss fikk vi en siste økt sammen på Cuvier. Var egentlig litt skeptiske, da det ble tredje dagen på, men etter en relativ rolig start, forlot jeg gammern og lillemor på Bas Cuvier og ruslet inn til Cuvier Est. Der fant jeg den kjempefine og lite kjente (?) Atmostphère. Turte ikke å prøve ordentlig med bare en pad, så etter å ha gått noen fine oppvarmingsbuldre gikk jeg til Duroxmaniesektoren. Her hoppa jeg rett på Festin de Pierre og overrasket meg selv med å higpointe på årets første forsøk. Ble faktisk så begeistret at jeg skvatt av rett etterpå. Men i neste gikk den og et gammelt prosjekt kunne strykes fra lista. Tick!

Så traska jeg ti meter rundt hjørnet og fant en gjeng spanjoler på Duroxmanie. Fikk raskt med meg en av gutta på direktevarianten og etter litt skliing på polerte fottak, karra vi oss til topps begge to. Utsiktene for en dårlig dag var glemt og nå hadde de andre også dukket opp. Fikk lurt de med meg inn på Est igjen og der ble også Hans gira på Atmostphère. Etter litt betaknoting skjønte vi greia og begge to toppa ut i strålende høstvær (varmen var borte og vi hadde turen første skikkelig dag med forhold)! Etter å ha gått ståstarten ble vi gira på sitten, men førsteflyttet fikk vi ikke til. Resten gikk imidlertid LETT, så neste gang skal hele buldern gåes! Avslutta der dagen starta og fikk despa meg opp La Rhumme Folle i skumring og lett regnvær.

En flott dag ble avrundet med famillesammenkomst i Barbizon og en utsøkt middag på en av byens restauranter. Fetter Peder studer i år på INSEAD og onkel Espen, Julie og Marie hadde tatt turen ned for å besøke ham, Laura og Sebastian. Det ble fortært både tre- og femrettere i god stil, selv om noen spiste så mye at det nesten ble litt for mye av det gode. Men bare nesten J

Lørdag morgen var det avreisedag for Lillemor, og Hans og jeg hadde fått det ærefulle oppdraget å kjøre henne til Orly. Avreise var avtalt til halv åtte (!) og alle forhåndsregler ble tatt. Men selv med litervis av kaffe, nok søvn og en bedre middag dagen i forveien, hadde kroppen store problemer med å fatte at den måtte stå opp så tidlig. Klarte å få Lillemor av gårde i tide, men etterpå var vi så slitne at vi ikke helt viste hva vi skulle gjøre. Ny gite fikk vi ikke før utpå ettan og det føltes ut som kroppen hadde vært gjennom noe alvorlig galt, så tok en timeout i Milly la Foret. Der ble svart kaffe konsumert og ferdigsmurt baggiser kjøpt. Sakte, men sikkert våknet vi til liv igjen.

Resten av historien får dokumenteres med bilder, for nå er jeg tross alt i Paris!

Atmostphère på Cuvier Est

Atmostphère assis - Hanzo gjør andreflyttet.

Lørdag og Nemesis som ble sendt

Ekte nemesis på Buthiers - Attention Chef ... som ikke ble sendt

Hanzo og La Rampe

Les Monos

God stemning med nye gjester

Myke skjeggstubber søker rødvinskos foran peisen

Steffen og Belle Gueule assis

Lillegull 

Endre catcher på Isatis

Klassisk Breivikpositur 

Cul de Chien

Helene har hviledag!

Rum pa pa pum

Rum pa pa pum, rum pa pa pum, rum pa pa pum, Man down, rum pa pa pum, rum pa pa pum, rum pa pa pum! Rihanna har blitt en slager og i dag ble Man down spilt og sunget både på vei til, under og hjem fra buldring. Selv Lillemor gikk rundt å sang i skogen. Konge!

Men tilbake til forrige blogpost – viktig å holde den velkjente tunga rett i munnen – og mandag. Etter en tidlig økt dro jeg og Hans hjem for å sole oss, men denne dagen var det faktisk for varmt, selv for oss hardhauser (eller pusekatter, spørs litt hvordan man ser på det). Så måtte kjøre klassisk 4x4 intervaller på solingen for å unngå totalt heteslag. I firetida bega vi oss likevel ut igjen og på vei til Cuisinère ble ny varmerekord på Californiaens termometer registrert: 28,5 grader! Til min store overraskelse har det skjedd forandringer siden siste jeg var her (to og et halvt år siden) og nå måtte vi gå helt fra Isatisparkeringen for å komme til Cuisinère!

Vel fremme på Cuisinère ble vi litt rådville, for det meste lå fortsatt i sola. Men etter å ha truffet på Nalle (tredje stjerna vi har truffet på turen etter Woods og Ondra - stoka) fant vi skygge i korridoren med  L’Impasse du Hassard. Her kom vi ganske nærme, men en god, men tynn venstrekrimp satte en stopper for flere forsøk. Vi kasta likegodt paddene rundt hjørnet og hev oss på Entorse. Her la vi igjen hud for omtrent 1000 kroner på toppen før vi bestemte oss for å la steinen kjøle seg ned til en annen dag. Endte tilslutt opp på Pattesteinen og etter litt jokking kom vi oss begge opp Le Mouton à 5 Pattes.

På tirsdag hadde vi hviledag og liten joggetur/grevlingtur (snøfte rundt på jakt etter buldre) i området rundt Dam Jouanne og Maunoury, med påfølgende middag på en overraskende bra sushirestaurant rett nord for storCarrefouren. Spis så mye du kan for 17,80 euro var konseptet (tok litt tid for vi skjønte det) og jeg skal love deg vi ble mette!

Onsdag måtte vi opp litt for tidlig for vår (gamle) smak, siden Maria hadde en spottedate med Furu på Gorges du Houx. Ble litt bedre siden hun nå har skjønt at hun må vekke oss med kaffe på senga (bra koneemne Martin!), men for tidlig var det uansett. Blir litt langtekkelig å greie ut om alle bulderne vi prøvde, men ikke gikk, men fikk i hvert fall testa flyttene på sitten til Gargantoit og neste økt står den for fall! Etter å ha sendt Maria og Jørgen videre tok jeg og Hans oss en velfortjent, og svært etterlengte, kaffepause ved bilen. Etter en runde med Bialettien føltes alt med en gang mye bedre og vi dro til Isatis, sterke i troen. Men denne dagen var vist ikke sort gull godt nok og jeg innså raskt at det var på tide å pakke ned klatreskoene. Hans rakk likevel å hoppe på Cannonball til fingra var røde, før også han innså at nok var nok. Jeg tok en spansk en og med løpefart ble overnevnte bulder med ett ganske lett J

Etterpå rota vi oss bort på vei til middag hos Jørgen, Torstein og Therese (finnes minst tre Rue de Republique, i hvert fall som vi nå vet om, rundt Font), men fikk heldigvis igjen for all feilkjøringen da det ble servert kake med is til dessert!

I dag ble Lillemor som vanlig sendt ut med Furu lenge før vi engang vurderte å dra ut (det regnet på dette tidspunktet) og jeg rakk å se ferdig sesong 1 med Solsidan (Fredde – for en mann! ) før det var på tide å aktiviseres. I dag stod faktisk viktige ting på programmet. Bilen har de siste dagen skreket høyt, etter det vi etter litt om og men skjønte var liquide des freins (bremsevæske), og vi måtte derfor avgårde til Carrefouren. Her hadde de seff egen bilbutikk og problemet var løst. Endte som vanlig opp inne på selve Carrefouren og satan så mange nordmenn (spesielt folk med barnevogn) som er i byen! Som Hans så godt sa: ”Her skal i hvert fall ikke jeg ha pappaperm!”. Kaffen var riktignok god, selv om den ble servert av en mannlig barista og ikke den, til Frankrike å være, søte dama som pleier å jobbe der. Med andre ord, både opp og nedtur før lønsj.

Etter lønsj ble det faktisk buldring og det startet fantastisk bra. Etter et par pull-ups på starttaka til Belle Gueule føyk Hanzo opp samme bulder og omtrent før han var kommet ned igjen gikk han jammen meg sitten også! Mannen mangler en finger, men gi ham en enfinger og han er uslåelig. Jeg tryna på toppen ørten ganger…og gjorde det samme på Pancras, så kan ikke si meg like fornøyd. Men laget er tross alt viktigst og med Maria sine bestigninger av begge sitstartene på samme stein ble det en flott dag! Au revoir

Midtre assis på Gargantoit

Høyre assis på Gagantoit

Cannonball på  Isatis

SøteHans

Hans på Double Détente

Pancras - bukspyttkjertlene

Belle Gueule - pent ansikt

Lundi

På mandag morgen stod vi tidlig opp for å unnslippe heten og var ute av huset fem over åtte - fem min etter skjema. Planen var å varme opp på feltet Rocher des Souris på vei inn til 95,2 og som sagt så gjort. Kastet oss rett på Vis-à-Vis og etter litt uttoppingsoppvarming stod både Maria og jeg på toppen (Hans hadde gått den før). Så var det Yogi sin tur. Der ble flesteparten av flyttene gått, men varmen hadde allerede begynt å gjøre seg gjeldene (klokka var kanskje blitt ti) og vi bestemt oss for heller å komme tilbake en annen (kaldere) dag. Vi ruslet derfor videre opp til 95,2. Der var planen var å ha et oppgjør med en flott baug, hvis navn ikke nevnes (kan ev kalle den arete de Sneip), men der oppe var det allerede blitt stekeforhold, så gav fort opp. Dermed var morgenøkten over for min del og det var bare å gjøre seg klar for det vi kan best: soling!

Men nå må jeg vist pakke sammen, for skal ut å møte doktor Furu. Mat må smøres og kabler må legges. Så får fortsette historien om soling og mandagens kveldsøkt senere. Au revoir

Vis-à-vis på Rocher des Souris

Kveldsøkt på Cuisiner og Entorse