bart i fart

søndag 19. februar 2012

Bishop 3

Beklager at bloggen ikke har blitt oppdatert på en stund! Om det er pga. generelt forfall i laget, eller pga. av at jeg, Steffen, har overtatt bloggansvaret vites ikke.

Siden sist har vi fått sjekka ut og buldra på de resterende områdene vi ennå ikke hadde sett. Først ut var Druid-stones. Dette feltet ligger 2000 fot over Bishop, og nesten alle disse må overvinnes til fots. Som klatrere flest var vi skeptiske til en såpass lang anmarsj, men vel fremme fant vi ut at buldringa her var vel verdt turen. Fantastiske linjer og likeså utsikt, gjorde dagen fullkommen. Noe bildene under forklarer bedre enn 1000 ord.

Deretter fulgte en dag på Happies. Dette er et felt med helt annen steintype enn der vi vanligvis buldrer (Buttermilks). Vulkansteinene på Happies er mye snillere mot fingra enn krystall-granitten på Buttermilks og Druids. Dette passet oss bra i og med at fingrene lignet mer på kjøttdeig enn noe annet. En del bulder vart gått, men vi var ganske slitne hele gjengen.

Etter en uendelig lang hviledag, var vi igjen tilbake på Buttermilks. Vi hadde en bra dag med noe bestigninger og mye prosjektering. Selv om vi nettopp hadde hatt en hviledag, var vi fortsatt ganske slitne. Vi måtte innse at slaget var tapt og en dobbel hviledag stod for tur. Noe som kan bli nok så langtekkelig for 3 stk. gira klatrere i et av verdens buldremekkaer. Derfor (etter en kjapp titt på Yr.no), bestemte vi oss for å stikke nordover til Reno. Yr meldte snø i Bishop dagen etter, så da passet det fint med en liten utflukt. I tillegg til at vi kunne handle litt og viktigst av alt, få tiden til å gå.

Reno ligger i Nevada og er kjent som lillebroren til Las Vegas. Samma greia, men litt mindre. Selv om vi ikke hadde noen planer om å gamble, så vart det allikevel en tur innom kasinoet. Der opplevde vi hvordan én dollar fort vart 40, og minst like fort borte. Til dere som tenker på å reise til Reno, kan vi melde om veldig bra ”all-you-can-eat” sushi og et bra Patagonia outlet. Ellers var det rimelig stusselige greier. Hotellet var lureri fra ende til annen. Kun gratis internett for en maskin, spa avdeling inkludert (som var stengt), tre senger var egentlig to osv… Vart en middels tilbakemelding på Hotels.com.

Heldigvis kom vi oss derifra uten varige men, og nå er vi tilbake i Bishop. Sola skinner som vanlig og Yr.no melder stadig bedre vær. I går var det ny rekord, 10 dager med kun sol og perfekt temperatur! Vi føler også at Bishop har blitt vårt 2. hjem. Alle triks er lært, og flettet inn i den daglige rutinen. Dagen begynner med frokost, tett etterfulgt av kruttkaffe a la Thorsrud. Begge deler inntas sengeliggende. Deretter går ferden videre til Vons der vi handler inn ferskt brød og digg pålegg. Da er vi klare for buldring, og kjører videre til dagens utvalgte område. Buldringa beskrives best med bildene under.

Klokken fem må vi som regel kjøre fra feltet for å rekke ”happy-hour” på Whiskey-creek. Mandag til fredag er dette stamstedet. Middagen er halv pris før klokken seks, og bedre deal enn det skal man virkelig lete lenge etter. Sykt god hamburger og søtpotetfries til ca. 40 kr. Helt konge. Dagen avsluttes gjerne med Heltens (Pringla) geniale boblebadtriks på det lokale luksushotellet.

Medbrakt drikke er greia på thairestauranten ved flyplassen. Spesielt bra konsept når man må vente på bord!

Kaffe- og vinkoppen til Surrheim

Dales Camp

Cuban Roll

Steffen går Xaviers Roof!

Pollen Grains

Breiviken på Jedi Mind Tricks

Suspendeed in Silence!

Lidija's Mouth, Drone Milita og Suspended.. - alle klassebuldere!

Spectre!

Buttermilks

Lunsjtid

The Pinch Problem

Druid Stones

På vei opp til Druids

Helten halser etter :)

Svett anmarsj

Oss får buldra

Thunder Wall

Sulheim flasher Sky Dance

Finger'n peker på bilen

Through the Window

Steffen flasher Cayla

Posering

Starten på Cyla

All Fired Up

Arch Drude

Steffen flasher Shock Therapy Right

Helten jobber inn flyttene på Lounge Lizards

Happys

Sulheim på Disco Diva

The Hulk

Mannenam

Morning Dove White

Mister Witty

HAT

Reno

Den eneste dagen med snø var seff når vi skulle kjøre over fjellet til Reno

Ekstrasengen

Amerikansk sushi på sitt beste!

mandag 13. februar 2012

Valentine's Day

Til Siri-Siri, Idamor og ho Helene

Kjære vakre og vidunderlige jenter,

her i Bishop lever vi The American dream.

Men allikevel sitter vi her og venter,

og prøver å lage et dikt på rim.

For vi savner jo våre skjønne berter,

og spesielt nå som det er Valentinsdag,

ville det varmet våre hjerter,

å være i deres varme lag.

Vi savner det og virkelig kose,

og det å se noe annet enn guttekropp,

for det skulle vi gjerne gitt dere hver en rose,

for dere er jo helt topp!

Men vi kan vel ikke få i både pose og sekk,

når vi er så heldige å få reist på buldretur,

og ja, vi har fått en bil med de største dekk,

så absolutt ingen grunn til å være sur.

Smask og dask

torsdag 9. februar 2012

Bishop 2

Eirik har midlertidig gitt fra seg bloggansvaret, jeg (Einar) skal derfor prøve å komme med en liten oppsummering av de siste dagers hendelser. Har nå hatt 6 klatredager og sett de fleste større sektorer. Prosjekter begynner å peke seg ut, lista med buldre vi har prøvd (åpne kontoer) er allerede lang. Vi har også rukket å se litt på hva området har å by på av andre aktiviteter.

Av minneverdige bestigninger de siste dagene kan det meldes om full teambestigning av overraskende vanskelige The Flake v7. Vi kikka på det uten fører en dag i forveien, da ble graden antatt å være fra v6 og helt ned i v4.

På søndag var det Superbowl, vi var selvsagt ute for å sjekke ut denne amerikanske høytidsstunden. Selv om stemningen på Whisky Creek var mildt sagt behersket fikk vi hvertfall et visst inntrykk av hvor mye det betyr for de lokale. Det rare er at reklamene og pauseunderholdninga ser ut til å være det viktigste i tillegg til loddtrekninga der Eirik faktisk vant 2 pils og en bøtte, temmelig awesome! Whisky Creek har forøvrig halv pris på burgere før 6 og har derfor bitt vårt faste spisested og vannhull.

I går møtte vi Trine og Ethan, som også er på henholdsvis ferie og jobb her i Bishop. Etter å ha spist felles middag på Whisky Creek lovte Ethan å vise oss den lokale spesialiteten å ta gratis boblebad på et av byens fineste hotell. Er alltid vanskelig å beskrive morsomme situasjoner i ettertid, men gjør et lite forsøk. Ethan og Trine skal kjøre i forveien til dette hotellet, vi venter på parkeringa. I det Ethans bil kjører forbi oss legger vi oss på hjul og kjører etterhvert innover i Bishops smågater. Bilen stopper foran et bolighus, og ut av bilen kommer verken Ethan eller Trine, men en annen person som lurer på hvorfor vi følger etter ham. Det viser seg at denne personen har spist på Whisky Creek, reist samtidig med oss, og har identisk bil som Ethan. Jeg legger til at denne personen var Wills Young, lokal helt og forfatter av klatreføreren for området. En merkelig tilfeldighet, men vi har nå blitt delvis kjent med en ny klatrekjendis, check! Den siste morsomme tilfeldigheten er at hotellet vi skulle til bare lå et par kvartaler unna. Ethan holder ord, og vi avslutter dagen med terapibading i vekslevis varmt og kaldt basseng.

Av annet småstoff kan nevnes at døgnrytmen har begynt å komme i orden, felles forbud mot å bikke før 22 har gjort det mulig å sove fram til ca, halv 8. På tv-serie fronten har vi havna i real-time på både Californiacation og Spartacus og må vente en uke på nye episoder. Heldigvis har Steffen lasta ned over 50 episoder Sons of Anarchy. Episodene er nærmere en time lange, noe som gir mange timer felles kos i Eiriks queen size seng, skal vurdere å legge ut bilde...

Avslutter med et par sitater fra mine romkamerater:

"Hvis de lurer på hvilke bulder som er på bildene får de sjekke sjøl, kanke holde dem i hånda heller," - Steffen.

"Vil heller ha en hard en, enn en myk enn, i baken" – Eirik (red. anm; i forhold til spotting).

Peace out!