Cresciano

Etter fire og en halv klatredag og en hviledag i Frankenjura (som forøvrig overgikk alle forventinger) var det på tide å pakke Californiaen og vende barten sørover! Vi snakker nå søndag morgen og vi hadde selvfølgelig timet det slik at det vi skal ha av regn kom nettopp denne dagen, for hva er vel poenget med å bruke opp soltimer på hviledager? Uansett, Hans holdt rattet trygt (og kjærlig) og i godt samarbeid med vår tomtom, som Hans mener snakker ålesundsk (hvor er i så fall Helene fra da?), suste vi gjennom resten av Tyskland, videre gjennom Østerrike og tilslutt inn i Sveits.

Oppe i passet ved Magic nærmet gradestokken seg 0 grader med stormskritt og Hans virket i perioder mer gira på mulighetene for snø og ski enn den kommende granitten. Det ble imidlertid med regnet denne dagen og da vi ankom Louis i lille Ludiano etter syv timer bak ratet var begge egentlig svært så tilfredse. Passord til internetten ble raskt anskaffet og http://www.yr.no/sted/Sveits/Ticino oppkoblet sporenstreks for å få en fullstendige værprognose for de neste dagene (det regnet nemlig fortsatt temmelig mye). Den viste sol og atter sol, så resten av kvelden gikk med til å innlosjere seg, spise, opprette BLOG og vente på morgendagen! 

I dag (mandag) våknet vi opp til tørr asfalt, snø på de høyeste toppene rundt oss og crispe høstforhold. Prefekt! Vi var fortsatt litt slitne etter kjøreturen fra dagen før, så vi brukte lang tid med kaffen og morgenkosenJ I totida var vi endelige klare og dro til Cresciano. Der fant vi tørr stein, null folk og fantastiske forhold. 

Forkostbordet

Morgenidyll

Hadde den obligatoriske oppvarmingen på steinen på kanten, før vi hoppa rett inn (ut) av Grotta. Flyttene gikk overaskende fort og begge ble litt nervøse av det stigende sendepresset. Hans sticka hopet fra starten, men falt på matchen og jeg hang nesten igjen på feil tak. Så fikk jeg flapper (hvordan er det mulig tenker du – tenk videre) og vi mista begge litt futt. Lot derfor buldern hvile til en annen dag og stakk på Il Dipione – en tøff bulder i bratta med en skikkelig utstopping (kjent fra No cash sin bulderfilm ”Sveits 2007”). Her fant vi ut av det bratte kjapt, men toppen var ikke triviell. Men etter å ha lett fram Moman sin beta fra hukommelsen satt toppen også og sending virket innenfor rekkevidde. Ble dessverre ingen suksess her heller (skylder på mangel av mat, tap av krefter bla bla bla …), men alt i alt en meget oppløftende første dag tatt i betrakting av antall nye flytt gått (vi kunne nok kalt bloggen ”team optimist” med god margin). Nå er det faktisk ikke lenger mandag, men tirsdag morgen, og jeg orker ikke skrive mer på gårsdagen blogpost (har ikke kommet helt inn i blogrutinene enda, selv om Hans allerede kaller meg bloghore!). Har dessuten fått servert kaffe på sengekanten, så må skifte fokus. Her er gårsdagens buldrebilder:

Oppvarming

La Grotte des Supirs 

Il Dipione

Hans på XP 

I dag skal jeg vise hans Chironico. Og det er sol i dag også gitt. Oss får buldra.